Grønn emballasje, òg kalla forurensingsfri emballasje eller miljøvennleg pakke, viser til emballasje som er harmlaus for økologisk miljø og menneskeleg helse, er regenererbar, kan nyttast, og er i samsvar med bærekraftig utvikling. filosofien har to aspekter, vern av miljøet og sparing av naturressurs
No har verda sett i gang ein grønn storm for å verne om miljøet og bevara naturressursane. Designtekstet, materialavvalget, produksjonsteknologien, produktytelsen, avfallskundering og andre område bevegar seg alle i retning av grønn emballasje. korleis ein skal bruka den moderne sparsamde inns
Reduksjon av emballasje - for å oppfylle betingslene for funksjonane, som vern, bekvemmelighet og markedsføring osv, bør grønn emballasje vera den moderate emballasjen som har minst bruk av materiale.
lett kan nyttast eller resirkuleres --- emballasje kan oppnå endå nyttingsformålet ved ulike tiltak, som gjenvinning av avfall, produksjon av regenererande produkter, brenning for å utnytte varmekraft, kompostering for å forbetra jord, og så vidare.
for å ikkje bli permanent søppel, bør emballasje som ikkje kan resirkulerast, vera nedbrytbart for å oppnå målet om å forbetra jorda.
Forpakingsmateriale er ikkje giftige eller ufarlege for menneskekroppa og levande vesen. med andre ord bør ikkje emballasjemateriale inneheld eit giftig stoff eller innehaldet av eit giftig stoff kontrollerast i gjeldande standarder.
Forpackingsprodukter bør ikkje forurensast i heile levetida, det vil seia, forpackingsprodukter bør ikkje føra til vanskar for menneskekroppa og miljøet gjennom heile levetida, inkludert innsamling av råvarer, foredling av materiale, produksjon av produkter, bruk av produkter, resirkulering av søppel og sluttforvaring.
I den grøne pakkingarkitekturen må dei såkalla tre r-prinsippene redusera, endra bruk og resirkulera følgjast. For å oppnå desse måla må vi vedta ei serie effektive tiltak.
For det første bør vi, når vi veljer emballasje, bruk gjenbrukbart materiale, eller matvare som kan brukast meir, eller dei som er nedbrytbare, eller papir, og så vidare.
For det andre er det ein viktig måling å redusera klassifisering og bruk av emballasjemateriale. For å oppfylle kravet på utseendet til produktet, forbetra produktklassen og tiltrekke seg eit aukeande antall forbrukarar, brukar emballasjeutdannarar generelt så mange ulike typer materiale som mogleg, noko som fører til
For det tredje kan designarar av emballasje bruke effektive grafiske mønster eller farger slik at emballasjen kan vekja folk til å vere bevisst på miljøvern.
Likevel kan grøne punkt- eller miljøbevaringsbilder på ytre emballasje stimulera forbrukernes hjerne og minna dei om å ikkje kastar emballasje-skrot.
til slutt bør innføring av ufarleg emballasje leggjast til ved lov i kvart land.