Forpacking er vitskap, kunst og teknologi for å innheva eller verna produkter for transport, distribusjon, oppbevaring, sal og sluttbruk. Forpacking viser òg til prosessen med utforming, evaluering og produksjon av pakkingar.
Formålet med pakningen
Fysisk vern: Foremålene i pakningen kan trengja vern mot m.a. mekanisk sjokk, elektrostatisk utlading, trykk, temperatur osv.
Barrierevern : Ein barriere mot oksygen, vaskavga, støv osv. er ofte nødvendig.
Permeasjon : Permeasjon er ein kritisk faktor i utforming. Nokre pakker inneheld tørkingar eller oksygenabsorbatorar for å hjelpa til å forlengja holdbarheten. Endra atmosfærer eller kontrollerte atmosfærer blir òg halde på i nokre matpakker. Det er ein hovudfunksjon å halda innhaldet reint, ferskt, sterilt og trygt i den planlagde holdbarhetsperioden.
Innsamling eller agglomerasjon : Små gjenstandar er vanlegvis gruppa saman i ein pakke av effektivitetsgrunnar. For eksempel krev ein einaste boks med 100 egg mindre fysisk handsaming enn 100 einaste egg.
Overføring av informasjon : Pakkingar og etiketter fortel korleis ein brukar, transporterer, resirkulerer og avhend pakkingar eller produkt. Med medisinar, matvarer, medisinsk og kjemisk produkt krevst det nokre typer informasjon frå regjeringar.
Marknadsjå : Foretakene kan bruka pakkingar for å stimulera potensielle kjøparar til å kjøpa produktane. Forpackingar kan ikkje berre få for seg forbrukarane, dei kan òg bidra til å etablera merkidentiteten og gjera eit varande inntrykk. Det er ikkje berre forma, grafikken og fargevalene som må yte den rette følelsen, men dei må òg passa inn i det handelen skal ha.
Sikkerhet : Forpackingar kan spela ein viktig rolle for å redusera sikkerhetsrisikar ved transport. Pakkingar kan laga med betre motstandsfølelse mot manipulering for å hindra manipulering og kan òg ha manipulering-klare funksjonar for å hjelpa til å indikera manipulering. Pakkingar kan ha autentiskingssegl og bruk fortryksutskrift som viser at pakningen og innhaldet ikkje er falske.
Bekvemmelighet : Pakkingar kan ha funksjonar som gjer det enkelt å distribuera, handsama, stapla, visa, selja, opna, lukka, bruka, utlevera og endra bruka.
Porsjonskontroll : Ein porsjon eller ein dosering har ei presis mengd innehald for å kontrollere bruken.
Forpackingstypar
Forpackingar kan sjåast på som å vera av fleire ulike typar. For eksempel kan ein transportpakke eller distributionspakke vera den fraktbeholder som vert brukt til å sende, lagra og handsama produktet eller dei indre pakkene. Nokre identifiserer ein forbrukerpakke som ein som er retta mot ein forbrukar eller husholdning.
Forpakking kan skildrast i samband med typen produkt som vert pakka, som forpakking av medisinsk utstyr, forpakking av kjemiske produkter, forpakking av medisinar utan recept, forpakking av matvarer, forpakking av militærmateriale, forpakking av medisiner, osv.
Forpackingar kan òg skiljast inn i fleire typar etter materiale:
Papir: Papiret vert brukt i form av kasser, poser, pakker, kartonger, koppar osv. Fordelen med å bruka papir er at det er vektlaust, evne til å trykke på overflata, låg kostnad. I tillegg er papirprodukter lett å forfalle, som blir brukt til å produsera gjødsel eller resirkulert papir, så papirpakking er eit miljøvennleg materiale.
Plast : Dette er det vanlegaste emballasjematerialet, men det er ein av dei vanskelegaste å bli kvitt. Det er mykje brukt på grunn av attraktive karaktertrekk som til dømes den lette vekta og relativt låge kostnadene.
Metaller : Metaller som aluminiumburkar som vert brukt som behald for brus, øl og bearbeidd mat. Bruken av aluminiumfolie for å pakka og dekke mat er òg populær.
Glass : Eit av dei beste materiala for oppbevaring av væske og matvarer er glas. Glas Det blir ikkje utslept kjemikalier i mat når det blir oppvarma, og det kan òg resirkulerast uendeleg. Men det er tungt i samanlikna med visse forpackningsmateriell, som gjer at transportkostnaden aukar.